Om meg
Veien som ledet hit
Lenge trodde jeg at det handlet om å fikse noe.
Fikse kroppen. Fikse følelsene. Fikse meg selv.
Jeg bar på en uro jeg ikke kunne forklare – en dyp følelse av at noe var galt med meg.
Jeg tok inn alt rundt meg: stemninger, stillhet, andres uro.
Det tappet meg for energi.
Jeg visste ikke da at jeg var høysensitiv og empat.
Mat ble en trygg havn. En måte å dempe det som ble for mye i relasjoner og omgivelser.
Jeg spiste for å roe, for å beskytte.
Etter hvert ble kroppen stedet jeg prøvde å ta kontroll. Hvis bare den ble «riktig», ville alt annet falle på plass.
Men det jeg ikke forsto, var at kroppen forsøkte å si noe.
Det lå noe dypere under, noe energetisk den forsøkte å skjerme meg fra.
Da kroppen sa stopp
Etter mange år med dårlig søvn, nedstemthet og en konstant følelse av å søke uten å finne, sa kroppen til slutt stopp.
Jeg var utbrent. Deprimert.
Huden min var i ulage, full av utslett og eksem. Det var så ille at jeg helst bare ville sperre meg selv inne.
Jeg reagerte på nesten alt jeg spiste, og kroppen føltes konstant i alarmberedskap.
Jeg hadde nylig gått gjennom et svangerskap, og med en toåring hjemme, lite søvn og kroppen i ubalanse, traff utmattelsen meg med full kraft.
Alt i meg ropte. Jeg kunne ikke fortsette slik.
Det ble tydelig for meg at ingen kunne redde meg, ikke på den måten jeg trengte.
Jeg måtte ta ansvar. Ta styring.
Så jeg gjorde det alle frarådet meg å gjøre:
Jeg sa opp en trygg jobb i Equinor og dermed alle rettigheter og sikkerhetsnett.
Det var en jobb jeg hadde kjempet for å få til i flere år.
Men nå var tiden inne. Jeg måtte ta et ærlig oppgjør og kutte ut alt som ikke var riktig for meg.
For første gang valgte jeg å virkelig lytte til det livet forsøkte å vise meg.
Det var brutalt ærlig. Og det var nødvendig.
Reisen inn i dypere arbeid
Jeg startet for meg selv med RTT (Rapid Transformational Therapy).
Som empat falt det meg naturlig å gå fullt og dypt inn i andres prosesser.
Jeg var til stede med hele meg, og gjennom arbeidet med klientene ble det også tydelig for meg hvor viktig egenkjærlighet var.
Ikke som noe man oppnår før man kan hjelpe andre, men som et grunnlag man må vende tilbake til, igjen og igjen.
Vi tror ofte at vi må ha alt på plass før vi kan være noe for andre.
At vi må ha fikset oss selv, hundre prosent.
Men min erfaring er at vi blir tryggere og dypere hjelpere når vi møter oss selv med samme ærlighet og nærvær som vi møter andre.
Det var det jeg trengte: egenkjærlighet.
Massevis av den.
For å komme tilbake til meg selv.
For å kunne lytte innover, og spørre: Hva er egentlig riktig for meg?
Skyggen, ensomheten og det indre rommet
Men reisen stanset ikke der.
Nye kriser kom, særlig i relasjoner.
Jeg ble ledet enda dypere inn i meg selv.
Jeg har brukt mye tid alene.
Vært med det jeg tidligere hadde gjort alt for å unngå: frustrasjon, sorg, skam, kjedsomhet og ensomhet.
Jeg har sittet i mine mørkeste skygger.
Og nettopp der, i det jeg tidligere fryktet mest, begynte jeg å finne noe nytt.
Et dypere nærvær. Meg selv.
En ny måte å arbeide på
Jeg la merke til at det samme begynte å skje med klientene mine.
De gikk dypere. Kom i kontakt med noe som lå under alt; sjelen, essensen.
En stillhet og ro jeg aldri hadde lest meg til, og som ikke lot seg styre av teknikk.
Der jeg tidligere hadde støttet meg på struktur og teknikk, kjente jeg nå et behov for å lytte mer. Å være i rommet uten å styre det.
RTT ga meg et solid fundament, men etter hvert ble det klart at det jeg ble ledet til, var noe annet.
Det var som om rommet åpnet seg fordi det var meningen.
Etter hvert forsto jeg at dette var det jeg var her for.
Å holde rom for dyp veiledning.
Ikke for å fikse. Ikke for å analysere.
Men for å gå innover.
For å forstå deg selv. Møte deg selv.
Sannheten.
Og hvor helbredende det kan være å være tilstede med deg selv.
I dag
I dag jobber jeg ikke med "verktøy" alene. Jeg jobber med tilstedeværelse. Med nærvær.
Jeg bruker hypnose som en inngang.
Det er en vei inn til det som allerede bor i deg.
For mye av det vi mennesker bærer på, handler ikke om feil eller problemer som må fikses. Det handler om beskyttelse, som blir til overbelastning over tid.
Nøkkelen til helbredelse finnes i deg.
Det handler om å finne din egen sannhet.
Mine Verdier
Ekte fremfor fasade
Ærlig fremfor prestasjon
Tilstedeværelse fremfor teknikk
Medfølelse fremfor fordommer
Å lytte, ikke fikse
Å møte hele deg, ikke bare det “gode”
Din sannhet, ikke mine løsninger
Kanskje du kjenner deg igjen i noe av dette?
Kanskje du bærer på noe som også vil frem.
Vit at det er mulig å møte det, og at det som gjør vondt også kan romme innsikt og dybde.