Å være empat – og endelig kjenne seg selv

Hva betyr det egentlig å være empat?

Og hvorfor er det både en gave og en utfordring?

Empati er ikke bare en følelse.
Det er en form for intelligens – en måte å sanse verden på.

Du merker det når du kommer inn i et rom.
Stemningen treffer deg før noen sier et ord.
Du kjenner andres frustrasjon, sorg, uro – før de selv har satt ord på det.

Dette er ikke tilfeldig.
Du har et energisystem som lytter dypere.
Et nervesystem som er “fininnstilt”.
Og en evne til å føle med og gjennom andre.

Når det blir for mye

Men det er ikke alltid lett å bære.
For når du føler så mye – hele tiden – er det lett å miste deg selv.

Du blir den som forstår, rommer, tilpasser deg.
Den som justerer energien sin slik at andre føler seg trygge.

Over tid kan det føre til utmattelse.
Ikke fordi du ikke bryr deg – men fordi du har glemt å spørre:

Hva er mitt?
Hva er andres?

Veien tilbake til deg

Empati trenger grenser.
Ikke for å gjøre deg kald – men for å holde deg hel.

Når du lærer å skille mellom hva som er ditt og ikke,
kan du stå støtt i deg selv, selv når andre vipper.
Du kan føle dypt – uten å miste fotfeste.

Empatien din blir da ikke bare en følsomhet.
Den blir en styrke.
Et kompass.
En kanal for klarhet og ekte kontakt.

En gave – når den bæres med bevissthet

Empati er ikke en byrde.
Det er en invitasjon til å leve med hjertet åpent –
men forankret i deg selv.

Det er da gaven blir hel.