Når uroen banker på.

Uro kommer ikke for å straffe deg.
Den kommer for å si: “Det er noe her.”
Og hvis du våger å lytte, kan det bli starten på noe helt nytt.

Kjenner du følelsen?
Når kroppen kjennes urolig, rastløs, som om noe står og dunker på innsiden.
Tankene spinner. Ingenting roer seg. Det blir fristende å distrahere seg – mat, scrolling, gjøremål.

Men kanskje er det ikke meningen at du skal fikse deg selv akkurat nå.
Kanskje er det meningen at du skal stoppe opp. Kjenne etter.

Egoet vil beskytte deg

Egoet er ikke fienden – det vil bare at du skal føle deg trygg.

Men tryggheten egoet tilbyr, bygger ofte på det gamle – på unngåelse.
Så når du kjenner uro i kroppen, prøver egoet å dra deg bort fra det.
Holde deg distrahert. På overflaten.

Og det er akkurat her fellen ligger:
For det egoet prøver å unngå –
er ofte selve inngangen til den forandringen du lengter etter.

Det du frykter å møte – er deg selv.

Og når du faktisk tør å møte det som er ubehagelig,
kan du oppdage noe vilt vakkert:

At det du trodde var for stort, for vondt, for mye –
bare var en del av deg som ventet på å bli sett.

Det er egoets jobb å holde deg trygg.
Men tryggheten kommer ofte med en kostnad: illusjoner, unnvikelser, triks.
Egoet er mester i å få det ubehagelige til å se farligere ut enn det er.

Men det er ikke farlig. Det er deg.

Å se dette – å gjennomskue triksene –
er et viktig steg i å bli kjent med den du egentlig er.

Det finnes frihet i å føle.

Uroen er ikke bare et symptom. Den er et signal.
Den peker deg innover – mot noe som vil bli sett.

Ikke fordi du trenger å fikse deg selv.
Ikke fordi du må finne en løsning.
Men fordi noe i deg lengter etter å bli møtt.
Og når du møter det – med nærhet –
begynner det å løsne.

Det er akkurat der forandringen starter.

Og viktigst av alt: Møt deg selv med kjærlighet

Når du kjenner at noe beveger seg i deg,
møt det med varme.
Med respekt for prosessen – og for den delen av deg som lenge har prøvd å beskytte deg.

Det handler ikke om å presse noe frem,
men om å gå varsomt, med hele deg på reisen.

Indre uro er ikke fienden. Den er veiviseren.
Den peker deg tilbake til deg selv.

Så neste gang uroen banker på – hva skjer hvis du åpner døren?