Når Gamle Mønstre Sitter Fast

Noen mønstre sitter dypt.
Ikke fordi du gjør noe galt, men fordi de en gang var nødvendige.
De ble til for å beskytte deg. Holde deg trygg. Høre til.
Og selv etter all innsikt og vilje til endring – kan de fortsatt ligge der, som gamle spor i kroppen.

Kanskje har du prøvd mye.
Terapi, bøker, kurs.
Kanskje vet du akkurat hva det handler om – men likevel kjennes det fastlåst.
Du reagerer som du alltid har gjort.
Og du vet ikke hvordan du skal komme forbi det.

Skiftet skjer når du slutter å kjempe imot.
Ikke fordi du gir opp – men fordi du begynner å lytte.
Ikke for å fikse det – men for å forstå det.

For mønstre bærer alltid på et budskap.
Og når det budskapet får komme frem, mister mønsteret sin kraft.
Her er noen milde steg som kan åpne rom for nettopp det.
Ikke som en oppskrift, men som en invitasjon.

1. Legg merke til det som skjer – uten å dømme

Du trenger ikke gjøre noe med følelsen med én gang.
Du kan bare bli der.
Legge merke til hva som skjer i deg, uten å vurdere det som “feil” eller “problematisk”.
Det i seg selv kan være helbredelse.
For når du møter det som er sant i deg med nysgjerrighet i stedet for motstand, åpner du et rom for noe nytt.

2. Juble over de små seierene

Det kan være lett å overse det som går bra.
Men det finnes alltid tegn på bevegelse – om du ser etter dem.
Kanskje du klarte å sette en grense.
Kanskje du la merke til noe du ikke har sett før.
Disse små øyeblikkene betyr noe.
De gir næring til det som allerede er i ferd med å endres.

3. Vær god mot deg selv

Hva om din viktigste oppgave her i livet er å være din egen skytsengel?
Å stå ved din egen side.
Å gi deg selv kjærlighet – gjennom både opp- og nedturer.
Å møte deg selv med nærhet, trygghet og omsorg.

For sannheten er: Du er den beste personen for denne jobben.
Ingen kjenner dine behov, ønsker og grenser bedre enn deg selv.

Å kjenne dine egne grenser er en styrke.
Det er selvrespekt.
Og en viktig nøkkel til å føle deg trygg i deg selv.

Når du gir deg selv den tryggheten, skjer det noe:
Kroppen mykner.
Systemet faller mer til ro.

4. Søk støtte

Du trenger ikke gjøre denne reisen alene.
Noen ganger er det å bli holdt – akkurat der du står – det som gjør hele forskjellen.

Men støtte er ikke alltid støtte.
Det viktigste er hvordan det kjennes.
Ikke hva noen lover å hjelpe deg med – men hvordan det føles i kroppen.

Blir du roligere? Mer deg selv?
Eller begynner du å tvile mer, føle press, miste kontakten med deg selv?

Det er en enkel test, men en kraftfull én:
Får dette meg til å føle meg bedre eller dårligere?

Å velge støtte der det føles trygt og godt –
er ikke å være kresen. Det er å lytte til din egen visdom.